Om å parfymere stank

I dag satt jeg på do og bæsja. Doen jeg satt på hadde påmontert en luftfrisker. En av den typen som ser ut som et såpestykke i en plastdings, og som henger "oppi" sjølve klosettet. Mens jeg satt der slo det meg - som så mange ganger før - hvordan luftfriskeren egentlig virker mot sin hensikt. I stedenfor å kamuflere den vonde lukta, gjør luftfriskeren egentlig bare vondt verre: den vonde lukta blir bare mer framtredende og kvalmende. Veit ikke helt hvorfor, men det har vel noe med den unaturlige blandingen av naturlig vond lukt og syntetisk god lukt å gjøre. Tilsvarende er det hvis en person med gammel svette i armhulene sprayer på fersk deodorant for å skjule lukta. Nøyaktig samme fenomen finner vi også hos ungdomsskoleelevene som har smugrøyka i friminuttet, og tror de kan skjule røykånden med å tygge mentoltyggis. De prøver å skjule røykånden, men egentlig gjør de den bare enda strammere og enda lettere å oppdage.

Når vi mennesker har tabba oss ut, er det ofte veldig fristende å pynte på sannheten. Eller å komme med en ad hoc forklaring som kan rettferdiggjøre det som blei gjort selv om vi innerst inne ikke kan stå for det vi gjorde. Resultatet blir ofte som i eksemplene over: stanken - eller folks inntrykk om du vil - kan fort bli enda verre.

Dagens moral: 1. Få ut dritten! 2. Dropp "parfymering", men luft godt!
Dagens låttips: "Digging in the dirt" av og med Peter Gabriel.

NYCO - leskedrikk eller medisin?

På søndag fant jeg ei flaske med Nyco fruktsalt i kjøkkenskapet. Nyco er en typisk sånn ting som man kjøper inn en gang tredjehvert år, og så bruker bittelittegrann av, og kaster når det har blitt for gammalt, eller evt når det har blitt alt for gammalt. Selv har jeg alltid vært glad i Nyco, både som leskedrikk, til "medisinsk bruk" og som leketøy. Da jeg fant flaska på søndag, var det leskedrikk jeg fikk lyst på. Så da tok jeg fram halvlitersglasset, fylte det med vann og helte Nyco over i korken. Men akkurat da jeg skulle tømme korken over i glasset, ringte ei venninne. Høflig som jeg er, liker jeg ikke å spise eller drikke mens jeg prater i telefonen, så Nyco'en fikk vente. Men etter ca 1,5 time med koselig prat var jeg så tørr i munnen at jeg ba om noen sekunders pause til å styrte halvliteren min. Da jeg utørst og førnøyd tok opp telefonen igjen og forklarte årsaken til mitt fravær, fikk jeg et sjokkert svar: "du kan ikke drikke Nyco for moro skyld!"
"Jo da," sa jeg litt overbærende, "det står på flaska at den kan brukes som leskedrikk". Men min venninne ga seg ikke, så jeg tok fram flaska igjen for å lese høyt for henne. Da kom mitt sjokk. Etter å ha lest både fram- og baketikett 2-3 ganger begynte det å gå opp for meg at det slett ikke står noe sted at Nyco kan brukes som leskedrikk. Riktignok står det "forfriskende drikk" både foran og bak, men i den utfyllende teksten står det "god for magen etter for mye fet/sterk mat, kaffe eller annen sterk drikke" og dermed kan man få inntrykk av at Nyco ikke skal brukes i andre tilfeller... Jeg er nå inne i en ganske dyp personlig Nyco-krise. Bør jeg begrense min riktignok sjeldne, men lemfeldige omgang med Nyco, eller kan jeg fortsette som før? Dette kan jeg selvfølgelig spørre Nycomed Pharma AS eller deres lakeier (leger, sykepleiere osv.) om, men jeg har nettopp sett filmen The Constant Gardener, så jeg veit at legemiddelindustrien ikke er til å stole på - de er bare ute etter å tjene penger... Så derfor spør jeg dere bloggere (og evt andre lesere): hva bør jeg gjøre???
En ting til: min venninne påstår at Nyco ikke er godt! En uhyrlig påstand spør du meg. Men si gjerne din mening uansett hvem du er enig med. Andre meninger, tanker, tips, erfaringer, historier osv. om Nyco tas i mot med stor takk!

Bananskall og andre ting fra tegneserieuniverset

At noen tråkker på et bananskall, sklir og tryner (gjerne etter en baklengs salto) har vel alle sett en del ganger i tegneserieverdenen. Men når jeg har sett det, har jeg ofte tenkt: "hvor ofte skjer egentlig det der i det virkelige liv?", og "hvor glatt kan et tørt bananskall egentlig være?" Jég kan iallfall ikke huske å sett noen skli på et bananskall før. Men i dag, etter ca 26 år som selvgående, skjedde det meg. Da jeg stoppa bilen ved Ica for å kjøpe brunsj, og satte det venstre beinet på bakken, mista jeg nesten balansen. Selvfølgelig fordi jeg hadde tråkka på et bananskall. Og da skjønte jeg hva som gjør bananskallet så glatt - det er nemlig en viktig detalj som tegneserietegnerne ikke har fått med seg: det må være litt "banankjøtt" igjen i skallet! Da blir et bananskall kjempeglatt, fordi fruktkjøttet blir knust, og skallet (og foten) sklir bortover på det knuste kjøttet. Se der lærte jeg noe nytt i dag og!

Heldigvis går det ikke alltid som i tegneserieverdenen - jeg gikk ikke på trynet (som Donald). Men ofte har jeg ønska at vår verden var litt likere tegneserieverdenen. Her er noen ting jeg ønsker meg fra tegneserieverdenen:
- tidsmaskin (reise fram og tilbake i tid)
- tidsstoppemaskin (sånn at hele verden står stille bortsett fra meg, og jeg kan komme inn hvor jeg vil - i det hvite hus f.eks, og jeg kan trene meg supersprek uten å måtte bruke mindre tid på andre ting)
- gode masker og forkledninger (tenk om det hadde vært like lett å kle seg ut som andre personer i virkeligheten som det er for f.eks. Knoll og Tott. Alt man trenger er en maske, løsskjegg, en hatt og en frakk - og vips, så tror alle at man er megler Smekk :) ).
Noen andre som ønsker seg ting fra tegneserieverdenen? Før det opp i comments! :-)

Note to self

Husk: ikke drikk 2 liter koffeinholdig lettbrus den dagen søvnunderskuddet fra hele uka skal tas igjen.

Vi er i gang

Etter et uutholdelig press er nå Bertil i gang med blogging. Eller egentlig ikke. I utgangspunktet er denne kontoen opprettet for å kommentere andres blogger uten å måtte signere som "Other". Det er nemlig noen bloggere (iallfall én) som er redde for "the others"...
Kanskje det blir mer blogging når det går mot bedre tider utpå høsten (bedre tider = når jeg får mer fritid).